RØROSREIN

Samenes førkristne religion var basert på natur og krefter i naturen. Det var ingen ”lære”, den samiske naturreligionen har ingen skrifter, og heller ingen regler for gudsdyrkelse. Den var basert på en sjamanistisk kulturform der runebomma og joiken betydde mye. Kreftene i naturen var guddommer, alt hadde liv – og sjel. Steinblokkene, fjell og innsjøer levde, og samene trodde de kunne være til hjelp for menneskene hvis man tilba dem og ofret til dem.

Et framtredende trekk ved samens gamle tro var troen på ”de underjordiske”. I visse fjell og andre naturformasjoner bodde underjordiske vesen som levde og virket på samme måte som samene selv. De underjordiske og plassene der de holdt til ble kalt Saivo.
Det var mange guder, og de hadde bestemte oppgaver. Til naturgudene hørte sola, tordenen, vindmannen og månen. Stammoren ble kaldt Maadter-aahka. Dyrene var viktige, der både bjørnen og reinen betydde mye.

Mellom himmel og jord finnes det åpenbart mer enn det man umiddelbart kan se. Blant samene har det alltid vært personer som har hatt evner for å se det andre ikke kan oppfatte, og de ble kalt for sjamaner. Det var gjennom sjamanen, eller nåejtie/noaide, at menneskene kom i kontakt med åndeverdenen. Sjamanen fungerte både som prest, lege, vismann og spåmann. Når han tok i bruk sitt hjelpemiddel gievrie (runebomma), kunne han tromme og komme seg inn i gudeverdenen for å søke hjelp av gudene.
Gievrie (Runebomma)var for nåejtie/noaiden like betydningsfull som et alter for presten. Runebomma fantes i forskjellige fasonger og versjoner etter hvor den ble laget. De ble som oftest laget av tre eller bein som ble trukket av skinn. Det var ulike symboler på trommene, symboler man finner igjen i helleristningene, gjerne rein, elg, menneskefigurer og naturelementer. Sammen med gievrie, ble en vietjere (runebommehammer) brukt til å tromme. I 1939 ble det funnet en slik runebommehammer i Rendalen, datert til 1160-1260 e.Kr ( Pareli 1991:24). Den befinner seg nå på Norsk Folkemuseum.

(Kilder: www.infonuorra.no , Sverre Fjellheim : Samer i Rørostraktene, Maja Dunfjeld: Tjaalehtimmie form og innhold i sørsamisk ornamentikk)